Nord sett sørfra

De siste dagene har vi fått vite at det spekuleres i om Øst-Finnmarkinger kan være for russervennlig og mindre lojal til sitt eget land. Vi har fått vite at fordi russerne ruster opp så skal NATO ha flere militærøvelser og tilstedeværelse i nord, uansett risiko. Vi har også fått vite at etterretningsvirksomheten i nord er mer aktiv …

De siste dagene har vi fått vite at det spekuleres i om Øst-Finnmarkinger kan være for russervennlig og mindre lojal til sitt eget land. Vi har fått vite at fordi russerne ruster opp så skal NATO ha flere militærøvelser og tilstedeværelse i nord, uansett risiko. Vi har også fått vite at etterretningsvirksomheten i nord er mer aktiv enn noen gang. Og om ikke det er nok får vi, gjennom en politikers twitter-melding, vite at samene bør betale for eget Sameting og ikke belaste nasjonen Norge.
Hvis vi samler alle disse uttalelsene som har blitt oss servert de siste 2 ukene er det all grunn til bekymring. Og for å være helt ærlig, en smule irritasjon. I alle fall hvis vi ser verden nordfra. For vi som bor i grenseland kjenner oss lite igjen i det bildet som nå tegnes av oss, av det samfunnet vi lever i. Den felles historien vi som samer og nordmenn deler med våre russiske, finske og svenske venner i nord.
Det er tydelig at det ikke er oss selv som tegner bildet av situasjonen her, hvem er det da?
Det er de som har definisjonsmakt, det vil si makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Eller for å bruke Nasjonal Digital læringsarena sin forklaring: «Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler.»
Hvem har så denne makten til å fortelle vår virkelighet hvis det ikke er oss selv?
Media er en slik aktør, det samme er politikere, beslutningstakere, byråkrati og maktmennesker innenfor ulike deler av samfunnet. Mye av denne makten sitter i hovedstaden.

Verden tolkes fra ståsted. Og hvis vi er enig om at uansett kompetanse og «objektivitet», påvirkes vi likevel av kultur, venner og meninger fra der vi lever, jobber og bor. Derfor er det grunn til å spørre hvor beslutningstakerne våre, media, makthavere og politikere, henter sin informasjon om nord i fra?

La oss gå ut fra at embetsverket har mye makt fordi de, ved siden av media, forsyner politikerne med informasjon i kompliserte saker. Vi skal ikke glemme at det fins over 160 000 arbeidstakere i departement, direktorat eller statlig etat i Oslo i følge TV 2. De bor jo også i hovedstaden og ser verden sørfra når de skuer nordover og når de sitter bøyd over utredninger, notater og innspill.
Jeg sier det igjen: Verden tolkes fra ståsted. Og det kan gå veldig galt hvis embetsverket som skal forsyne politikere med informasjon for å foreta beslutninger lever og bor langt unna der det skjer.
Det kan også gå veldig galt hvis mediefolk i Oslo sitter og bestemmer hva vi skal vite om samfunnet. Og hvis flere mediehus følger etter VG som nylig har nedbemannet og trukket sine journalister ut av Nord-Norge fører det til en forsterkning av hovedstadsmedias makt.
Og enda verre blir det når kultureliten, næringslivsledere og andre maktpersoner klumper seg rundt hovedstaden og snakker med hverandre og får bekreftet sin egen oppfatning av det som skjer (eller ikke skjer) i nord. Hvilken virkelighet er det de ser? Hvis vi skal tolke de siste par ukers uttalelser er det i beste fall et mangelfult bilde.

Det er på høy tid og snakke nærmere med folk i nord om hva som faktisk oppleves og er en del av virkeligheten her vi bor. Lete opp og stille spørsmål til kompetansemiljø og kunnskap i nordområdene, for det fins jo. Noe annet er hovedstadsarroganse, og det er noe som foregår i land vi ikke liker å sammenligne oss med, ikke sant?

Et annet viktig poeng i dette «utenfra-studiet» av nord er at utviklingen går så fort at det ikke er tid til all verdens utredninger og tidsbruk i komitéer og departementsprosesser. Se bare på flyktningestrømmen. På et par uker sist høst endret flyktningene ruta til Europa, og det tok altfor lang tid før myndighetene skjønte omfanget og klarte å reagere.

«Hvor er denne Storskogen», spurte en journalistkollega meg etter at vi hadde sett de første syklistene over russegrensa i nord. – Den er i Norge, svarte jeg. Og navnet er Storskog.

Med en slik hastig utvikling i nordområdene må det da være mulig å få etablert troverdige og relevante informasjonssystemer slik at vår kunnskap og nordkompetanse kan bringes inn som en del av beslutningstakernes kunnskap.
Spør oss. Vi er et kompetent folk. Vi sitter med kunnskap som makta i Oslo ikke har.
Det kan være uklokt å ikke spørre nord. Nei, det er uklokt å ikke spørre nord.
Det er på tide å få flytte definisjonsmakt på store saker om nord til nord.
Nord sett nordfra.

4 Replies to “Nord sett sørfra”

  1. Ved siden av samfunnsviruset matriseorganisering som fragmenterer og sentraliserer kompetansearbeidsplasser og styrer i direktorat,foretak, tilsyn og statlige AS som alle er sørfra.Når er en NOU sist ledet av en nordfra? Her legges mye premisser

  2. Dette skrev jeg på min fb-konto for et par dager sden:
    «Det er kommet utvetydige signaler ifra de mer sentrale meningsbærende deler av landet (PST) om at finnmarkinger i øst-fylket og sør-varanger spesielt mangler den rette nasjonale følelse.. At de lefler altfor mye med russerne…
    Gud hjelpe meg (!).. Er vi nå tilbake til den kalde tida rundt krigen, både før og etter..? Er vi tilbake til den iskalde etterkrigstida..?
    Kanskje skal vi la beboerne nær russegrensa sjøl håndtere naboskapet – uten innblanding???
    Er vi tilbake til tida da politikerne sørpå ikke forstod bæra av det som skjedde her nordpå? Hvor Kong Harald til slutt så seg nødt til i Kiberg å be om unnskyldning på vegne av etablissementet for den åpenbare urett som den nordnorske befolkning var blitt utsatt for. Av en ignorant og arrogant sentralmakt.
    Nå kommer det opp igjen…..

  3. Flott. Jeg håper flest mulig deler den på Facebook, slik at flest mulig blir gjort oppmerksom på forholdene. Gjør mange nok det, så når kronikken ut til et publikum som er større enn opplaget til hovedstadsavisene. Den fortjener det så absolutt!!!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *