Hva skjer med Nord-Norge?

NRK i Nordland, Troms og Finnmark gikk nylig i samsending og kjørte Nordnorsk debatt på radio med tema «Hva er det med Nord-Norge?». Det er et strålende initiativ, for er det noe vi mangler i nord så er det en felles plattform for debatt, meningsutveksling og identitetsbygging. Sammen med Jan-Eirik Hanssen, redaktør i avisa Nordland, Kari Karstensen, …

NRK i Nordland, Troms og Finnmark gikk nylig i samsending og kjørte Nordnorsk debatt på radio med tema «Hva er det med Nord-Norge?». Det er et strålende initiativ, for er det noe vi mangler i nord så er det en felles plattform for debatt, meningsutveksling og identitetsbygging.
Sammen med Jan-Eirik Hanssen, redaktør i avisa Nordland, Kari Karstensen, kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen (tidligere redaktør i avisa Finnmarken) og kommentator i Nordlys, Skjalg Fjellheim, deltok undertegnede i Sett Nordfra på et radioprogram som hadde altfor store spørsmål på altfor dårlig tid.
Men det er starten på noe. Det er uttrykk for et sterkt behov for å snakke i lag, ikke sitte i hver sin by med hver sin avis og bruke spalteplass på hvem som skal være storebror i nord. Forøvrig en debatt med en resonnementsrekke og et språk som kunne gjøre selv en hardbarka nordlending flau. Mens vi i Finnmark og andre utkantstrøk ble sittende i skyggen av en ikke-debatt i en tid der det er tusenvis av andre nordnorske debatter og saker som er viktigere.
Vi hadde en gang Nordaførr, en samsending mellom de tre nordnorske NRK-kontorene. Hver eneste ukedag gikk det et 2-timers aktualitetsprogram der felles problemstillinger ble tatt opp. Det var en nordnorsk identitetsbygger av uante proposjoner. I 2012 ble programmet lagt ned, til tross for at det hadde svært gode lyttertall og ingen egentlig skjønte hvorfor. Jeg fatter det ikke den dag i dag.

Omtrent samtidig som Nordaførr ble tatt bort fra eteren, la man ned Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, og dermed forsvant en felles politisk arena for diskusjoner om gode løsninger og strategier for nord. Var det så lurt?

Vi må huske på at disse to møteplassene i nord ikke bare styrket vårt felleskap, men ga oss kunnskap om hverandre. Det å ikke vite om hverandre er kanskje det som er aller farligst. For uten å vite hva som skjer i Vardø, Katuokeino, på Finnsnes eller i Mosjøen mister vi tilknytningen og slektskapet vi har. Når vi ikke forstår hverandre står vi heller ikke opp for hverandre. Vi blir for små alene, og summen er at nord svekkes.
Dermed mister vi makt utad.

Still deg dette spørsmålet og hør på svaret: Hvem tjener på et lite sammensveiset nord, en resursrik region som bærer landets rikdommer men ikke står sammen om noe? Det er de som ønsker å styre nord i sin retning, alt fra sterke politikere til privatkapitalistiske krefter i inn- og utland.

Og da er vi ved kjernen av problemet.
– Den største utfordringen i dag er at Nord-Norge har liten nasjonal gjennomslagskraft. Vår stemme blir ikke hørt, sa Nordlys-kommentatoren Skjalg Fjellheim på Nordnorsk debatt.
Så hva gjør vi med det da?
Vi må skape flere felles nordnorske arenaer, men vokte oss vel for å tro at en stor konferanse i ny og ne er nok for å styrke den nordnorske sjel. Vi må slutte å tro at Nord-Norge blir sterkere ved å la byene karre til seg alt mulig. Vår styrke har jo alltid været breddekunnskap, nye kombinasjoner og en befolkningsstruktur som er tilpasset landskap, avstander og klima. Og vi må slutte å spørre om det fins en nordnorsk identitet eller ikke. Den fins, for hva er alternativet?
Men for å være konkret. Nå må vi lage møteplasser der vi i nord kan ta debattene, finne løsningene, bryne oss på hverandre og bli kjent med hverandre igjen.
Jeg tror media er en av nøklene, slik Nordnorsk debatt allerede er et godt eksempel på. Jeg tror politikerne må skape seg et felles fora for nordnorske saker. Jeg tror musikere, forfattere, kunstnere og kulturarbeidere kan skape en bølge av nordnorsk idealisme, de har jo gjort det før. Jeg tror akademia har en jobb å gjøre med å synliggjøre kunnskapsproduksjonen om nord.

Og sist, men ikke minst, jeg tror folket sjøl må komme ut av «selfie-dvalen» og se at ingen er tjent med et svakt nord som styres av alle andre. Vi må forstå og tro på at nord er et sted der vi i lag kan gjøre en forskjell og at vi er fullt kapabel til å styre skuta sjøl!

3 Replies to “Hva skjer med Nord-Norge?”

  1. Dette er en situasjonsbeskrivelse som gjenkjennes. Den gir og en pil for veien videre, en intern pil for nordnorsk politisk debatt. Jeg savner kun et hint til våre nord-norske stortingsmenn som dessverre i stor grad går stille i dørene og bare sjeldent i samme dør.

  2. Strategien til KONKRAFT har vært planlagt og gjennomført i mange år allerede. Man har sådd drømmer om rikdom og arbeidsplasser i mediene og aktivt påvirket lokale og regionale politikere.
    Til og med utro byråkrater i Olje – og Energidepartementet har deltatt i spillet som ble dokumentert i «Spillet om oljen» (NRK-dokumentar fra 2008).
    På denne måten har man skapt splitt og hersk i Nord-Norge på alle plan og det er det vi nå er vitne til på fylkesplan.
    Ute i distriktene som f. eks. i Lofoten og Vesterålen var ordførerne og regionrådene så indoktrinert av Oljeindustriens Landsforening og resten av Konkraft at de reiste ned selv (!!!) og kneba Stortinget om å få åpnet LoVeSe for såkalte «forundersøkelser» høsten 2006!
    Resultatet vet vi alle i dag. 3 grusomme år med seismikkskytinger som kostet kystsamfunnene milliardbeløp. Bare kystfiskerne tapte 1,8 milliarder fra 2008 – 2015 fordi seien ble skremt bort og ikke kom tilbake i dette tidsrommet (hentet fra statistikk fra Norges Råfisklag).
    Takket være kystfiskere og et folkelig engasjement – ikke bare i landsdelen, men i hele nasjonen, så er nå Konkrafts oljerace mot LoVeSe midlertidig stanset selv om man stadig vekk rasler med sablene. De siste utro tjenere som Skjøtt-Pedersen, Ørjan Robertsen, Kjell Giæver og Berlindhaug står stadig vekk på.
    Men ordførerne i LoVeSe er blitt merkelig stille nå. De gjorde alt feil og gikk rundt med oljefilm i øynene i mange år, og har vel tatt en tenkepause i skammekroken. For selv om at det på lokalplan var fattet vedtak om fiskeri som hovedsatsningsområde, så opptrådte de som Konkrafts løpegutter ute i distriktene sine.
    Det er dette råkjøret som er årsaken til at Nord-Norge ikke kan bli enig. Men heldigvis ser det ut til at man på fylkesplan i Nordland nå har kommet på andre tanker enn de man hadde for noen år siden.
    Det skulle for øvrig bare mangle for Nordlands fylkespolitikere sitter med skjegget i postkassen etter fadesen med Aasta Haansteen hvor man ble lurt trill rundt av Statoil og resten av Konkraft:
    Nesten ikke arbeidsplasser og gassen skal føres i rør til Nyhavna på Møre. Hurra !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *