Reinbeitekrisen: – Kamp mot tankene

Juhan Danel Gaup (34) fra Karasjok sier at vinteren i år ser ut til å aldri ta slutt og at reinen sliter med å finne beite. Dette er en stor fysisk og psykisk belastning for reingjeteren.

Juhan Danel Gaup har måttet kjøre fôr ut til vinterbeite i flere måneder, en tur på 11 mil tur retur. Han trodde at når de flyttet reinene til vårplassen ville det bli mye bedre men når flokken kommer frem var forholdene der enda verre. Foto: Privat

Juhan Danel forteller at dette sliter ikke bare fysisk, men at det også går utover psyken og hvordan man tenker.

– Når ørnene begynte å ta nyfødte kalver mens vi holdt på å fôre reinene, så føltes det som jeg skulle gi opp. Tankene stoppet opp og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, vi får jo ikke lov å skyte ørn, forteller den unge reindriftsutøveren om den knallharde vinteren.

Det er mars måned, solen skinner ute og jeg skal hjelpe Juhan Danel Gaup å kjøre fôrsekker til vinterbeite. Allerede ute på gårdsplassen holder det på å gå galt. Snøskuteren med et tonn fôr i sleden begynner å gli og jeg må støtte skuteren opp med foten.

Heldigvis går det bra, men smertene etter nestenulykken stråler opp i ryggen og vi fortsetter den 6 mil lange turen til Rivkkaroggi der reinen har vinterbeite. Reinflokken hel- og halvfôres alt etter hvordan snøen er. Er det hardt så helfôres reinen og når de klarer å finne lav så halvfôres de.

Juhan Daniel vet at det er et farlig yrke men det er livet hans. Foto: Privat

FARLIG TRANSPORT

Det er ikke hvem som helst som kan frakte de tunge fôrsekkene.

– Niesen min Maret Anneli G. Rikardsen (16) har vært til stor hjelp hele sesongen og frakter ved og drivstoff i sleden. Men hun får ikke kjøre med fôrsekkene, det er altfor farlig og krever en erfaren sjåfør. Hvis det går galt, så kan det gå veldig galt. Det har allerede vært ulykker der sleden med fôr har tippet skutere og medført personskader.

Juhan Danel og Maret Anneli på tur til flokken. Foto: Privat

GODE HJELPERE

Juhan Danel har måttet spørre om hjelp til å frakte fôr til både vinter- og vårplass. Det har han brukt Facebook til, og folk har også kontakt ham for å tilby hjelp. Gode venner har alltid stilt opp.

– Ja, heldigvis har jeg gode venner som stiller opp, ellers vet jeg ikke hvordan det skulle gått. Svigerbror Roy Vidar Rikardsen har frakta sekkene opp med lastebil, så det har vært lettere å laste på sledene. Daniel Eikjok kjørte flere turer, så det ble en liten pause for vår siida og litt tid for å slappe av. Det folk ikke vet, er alt arbeidet og tiden det tar å bare frakte en kraftfôrsekk. Du skal få den på sleden og det må du ha hjelp til, den skal festes skikkelig fast i sleden og du skal kjøre den ca 6 mil til vinterbeite, så du bruker fort en dag på en sekk. Og så må du se til flokken, og fôre.

Bildetekst: Juhan Danel med Daniel Eikjok og Per Atle Mienna har fraktet kraftfôrsekker opp til vinterbeite. Foto: Privat

FRA VONDT TIL VERRE

Vuorji reinbeitedistrikt som Juhan Danel tilhører begynte å flytte til vårområdet i slutten av april. Flyttingen gikk raskt med bra føre, men håpet om å komme frem til bedre situasjon sluknet fort.

Juhan Danel har gravd et hull i snøen og viser hvor mye knallhardt snødekke det er. Foto: Privat

– Vi håpet jo på at vi skulle se noen bare flekker, men underveis skjønte vi at det ikke ville skje etter den snømengden som vi har hatt i vinter. Og når været forandret seg slik at det ble knallhard skare, ja faktisk så hardt at du sikkert kunne kjørt med lastebil på vidda, da skjønte vi at vi kom til å få store problemer. Heldigvis har vi fått en del av fôret fraktet hit med helikopter, så arbeidet har vært litt lettere. De fleste har måttet frakte fôret til flokken med egen skuter.

Morten Ailu Hansen sitter i sleden og kaster kraftfor til reinene. Foto: Privat

MÅ DRIFTE DØGNET RUNDT

På grunn av beitekrisen må reineierne holde det gående døgnet rundt og har allerede gjort det i lang tid. Mange har nesten ikke hatt kontakt med familie og venner siden jul. Det har ikke vært tid til å puste ut og tenke på situasjonen.

Juhan Danel fester søker på søsterens simle. Foto Morten Ailu Hansen

– Det går i ett, døgnet rundt, man står på og sover når det er mulig. Av og til dupper man av på skuteren også, så sliten blir hodet og kroppen når det drives rovdrift på den. Men det her er livstilen vår, selve livet vårt, så da har du ikke noe annet du kan gjøre. Om hodet og kroppen verker, så er dyrene det viktigste vi har, og de skal ha det bra uansett, selv om det er en katastrofevinter.

GOD HJELP: – Kompisen Morten Ailu Hansen (til høyre) har også hjulpet masse, kjørt fôr både til vinter- og vårplass, og vært med meg på fjellet å drifte, så jeg ikke har trengt å være alene. Familien, mor, far og søster har også støttet opp og hjulpet masse, roser Juhan Danel. Foto: Privat

– Så det er så klart at tankene går når du har tid til å tenke, at kossen skal det her gå. Klarer vi å fôre reinflokken? Får vi hjelp? Stort sett så er du innstilt på å gjøre jobben din. For det er et farlig yrke. Har du ikke hodet på plass så kan det fort skje en ulykke og langt inn på vidda så er det farlig å skade seg.

Været kan slå fort over når reingjeterne er på jobb. Foto: Privat

TRAGEDIER OG TRAUMER SETTER SPOR

Når reingjetere er på arbeid, kan det skje ulykker, noen ganger med fatalt resultat. Vuorji reinbeitedistrikt har hatt flere tragiske ulykker både i sitt distrikt, men er også blitt berørt av ulykker i andre reinbeitedistrikt.

Han innrømmer at sånt setter seg i hodet på en. Senest nylig når fetter til moren hans omkom når jobbet med rein på sommerboplassen.

– Jeg har selv kjørt utenfor et stup i 2012 og plages den dag i dag med smerter etter ulykken. Jeg hadde også et søskenbarn, som brente inne i gjeterhytten samme året. Han var bestekompisen og vi har vokst opp sammen ved flokken. Etter at det nylig hadde skjedd var det ikke lett å være alene på fjellet, for tankene var der og jeg tror nok at flere tenker og bekymrer seg når ulykker kommer tett på en selv.

– Nå under beitekrisen kjører man seg selv helt tom og det er nok mange som sliter både fysisk og psykisk for det er et hardkjør på både kropp og sjel siden man har så lite kontakt med familie og venner. Man bekymrer seg, men hva kan man gjøre? Det er jo livet vårt; reinen må stelles slik at de klarer seg.

Bildetekst: Kalven er utsatt og holder seg tett inn til simla, men ørna er en effektiv jeger og tar mange kalver selv med mennesker i nærheten også. Foto: Privat

ØRNEMASSAKRE VAR DRÅPEN

Når kalvinga begynner rundt mai måned, er det ikke uvanlig å se store flokker med ørn sirkle over reinflokken. Får de sjansen og dessverre så gjør de det ofte, tar de gjerne titalls kalver på kort tid.

– Vi holdt på å kjøre ut fôr til reinflokken da jeg oppdaget at ørnene tok kalver. Selv når vi er der for å fôre flokken, så tar de kalver. Da satte jeg meg ned på kne ved skuteren med bøyd hode. Jeg må bare være ærlig å si at da presset tårene på og jeg ble helt tom. Da følte jeg for første gang denne vinteren at jeg måtte ta en pause og komme meg ned til bygda. Man trenger sånne pauser og venner.

– Jeg ønsker å takke alle som har hjulpet meg med arbeidet med reinene, jeg er veldig takknemlig for det, avslutter han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *