Fornorskning i ny drakt

Fornorskningen er ikke over. Det sier Silje Karine Muotka, Rådsmedlem i Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR). I dette portrettet forteller hun hvordan fornorskningen har preget henne og hvordan den fremdeles er en del av nåtiden.   På hvilken måte foregår fornorskningen i dag?   – Dessverre er det nokså vanlig med systemisk fornorskning. Vi …

Fornorskningen er ikke over. Det sier Silje Karine Muotka, Rådsmedlem i Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR). I dette portrettet forteller hun hvordan fornorskningen har preget henne og hvordan den fremdeles er en del av nåtiden.
 
På hvilken måte foregår fornorskningen i dag?
 
– Dessverre er det nokså vanlig med systemisk fornorskning. Vi ser det i skolesystemet der man har rett til samisk undervisning, men at systemet gjør at man ikke får det tilrettelagt over alt. Tekniske problemer, manglende koordinering og organisering av språkopplæringen. Det blir et problem for ungene å følge en undervisning som ikke er tilrettelagt slik den skal være. Mange gir opp. Dette er en systemisk svikt som aldri hadde skjedd i andre fag.
 
Har du opplevd det selv?
 
– Ja, jeg gikk i samisk førskole, før Altaaksjonen. Så flyttet vi sørover og da fikk jeg ikke undervisning. Først i 6. klasse fikk jeg samisk språkundervisning og kunne snakke samisk med andre unger igjen. Det er ikke alle som får en ny sjanse til å lære seg hjertespråket når man først opplever motgang i systemet. Likevel kan all lærdom innebære en sjanse til å ta opp igjen kurs seinere i livet.
 
– Fornorskningen er en sorg mange bærer med seg med flere generasjoners opplevelse av tap av kultur,språk og tilhørighet.
 
Du bruker også begrepet systematisk diskriminering, hva mener du med det?
 
– På sykehusene skjer også systemisk fornorskning som i noen tilfeller går utover pasientsikkerheten.  Når folk blir eldre går de gjerne tilbake til sitt opprinnelige språk. Det kan tolkes som begynnende demens. I ett tilfelle jeg vet om sa pasienten at hun var kald, men sykehuspersonalet forstod det ikke.
 
– Så lenge man tar for gitt at all tilrettelegging passer for alle, uansett språk og kultur, blir det systemisk diskriminering. Hvis vi ikke tar et oppgjør med systemsvikt kan det utvikle seg.
 
Hverdagsrasisme er kjent, men hører ikke det fortiden til?
 
– Nei, dessverre skjer det også nå. Jeg har selv opplevd det.
 
– På et hotell i Umeå satt det en mann i lobbyen og æreskjelte samiske gjester. Jeg gikk til resepsjonisten og sa at hun måtte gjøre noe for å få slutt på det, men hun turte ikke.  I Alta opplevde jeg at en mann fra Sverige skjelte meg ut fordi jeg hadde kofte på. Jeg spurte hva han het, da stakk han.
 
– En annen gang tok jeg taxi med mitt barn. Sjåføren var sint på grunn av en reguleringssak, og lot det gå utover oss. Han sa Han var så jævlig lei av å kjøre rundt med dritfulle samer, men femåringen min satt i baksetet og jeg måtte være rolig. Det var veldig ubehagelig og det verste er at jeg betalte 250 kroner for at jeg og barnet mitt skulle sitte der og høre på at vårt folk bare var forfylla mennesker.
 
– I fjor kom den første dommen for hatefulle ytringer i Salten tingrett. Det er en viktig seier.
 
«Det var aldri vondt ment. Kun humor. I ettertid ser jeg at jeg gikk for langt. Det var ikke meningen at det skulle bli noe fælt»,  kommenterte mannen og erklærte seg ikke skyldig.
 
Samer blir noen ganger anklaget for å ikle seg en offerrolle de aldri får ristet av seg. Hva er din kommentar til det?
 
– Da må jeg sitere Aili Keskitalo som sier: Vi er et skjebnefellesskap, både samer og nordmenn. Vi som er samer bærer med oss virkningene av fornorskingen og må kjempe for å beholde vårt språk og vår kultur. Majoritetsbefolkninga slipper å kjempe, for eksempel å beholde sitt språk. De har med seg arvesynden om at deres folk har drevet fornorskning i over hundre år.
 
Det er samefolkets dag i dag den 6. februar. Hvordan feirer du og familien dagen?
 
– Det blir jobb for meg, for jeg skal holde to taler i Tromsø. Men det er først og fremst en festdag. Og så har jeg sydd kofte til min 10-årige sønn. Jeg håper han blir fornøyd, og jeg gleder meg til å se bildene.
 
– Jeg blir rørt når jeg ser samiske barn som synger og feirer dagen. Da bli jeg glad og stolt over at vi blir flere og flere som feirer Samefolkets dag.
 
Lihkku beivviin!
 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *