En trist historie gjennom musikken

Kari Heimen (52) fra Alta er stolt over å være same. – Det var en lykkefølelse å ta på min første kofte. Men det har ikke alltid vært sånn, innrømmer hun.

TAR ET OPPGJØR: Kari Heimen er musikk- og språklærer ved Alta videregående skole, og er leder for SK – Samiske komponister. Hun gir ut nytt album til neste år. Der forteller hun om fornorskningen hun og familien har vært utsatt for. Foto: Privat

I albumet hun holder på å lage med bandet sitt, Heimen, forteller hun om fornorskningen hun og familien har vært utsatt for og skammen hun følte over å være same.

Kari vokste opp i Alta og selv om moren er samisk og er fra Tana var det førende språket hjemme norsk, så derfor tenkte hun ikke noe over eller syntes at det var rart at hun var samisk.

– Jeg kan ikke huske at jeg skjemtes over å være same når jeg vokste opp i Alta. Vi brukte sameluer på 17. mai og jeg tror at vi syntes luene var fine. Det var først når jeg gikk i fjerde klasse og vi flyttet til Levanger for et år, at jeg opplevde at det ikke var så kult å være same, forteller hun.

LØY OM IDENTITET

Kari forteller at hun hadde ikke tidligere heller gått rundt og slått seg selv på brystet og fortalt at hun var same. Men hun husker at i Levanger skjønte hun at ja, hun var jo finnmarking og det var jo ille nok i seg selv, men det gikk nå bra og hun fikk mange venner.

– Men så, kom det nå opp av og til med det samiske og da skjønte jeg at det var ikke greit. Jeg brukte å teste noen av venninnene mine ved at jeg spurte hva de hadde sagt hvis jeg var same. Og da ble de helt sånn, nei herregud, da visste de ikke hva de skulle ha sagt, det hadde vært helt krise. Så derfor holdt jeg skjult om at jeg var same, minnes hun.

VERDEN RASTE SAMMEN

Kari husker følelsen hun fikk da hun tenkte på hva ville ha skjedd hvis noen fant ut at hun var same. Hun var redd for å miste alle vennene sine. Så skulle de på klassetur i Alta og det endte med en sår barndomsopplevelse, hvor hun følte at hele verden raste sammen.

– Så var vi faktisk på klassetur i Alta for å besøke den gamle klassen min. Og en dag kom det springende en i fra Levanger klassen og spurte meg om det var sant at jeg var same, for det hadde hun hørt fra venninna mi her i Alta. Og det er en sånn barndomsopplevelse hvor du føler at verden raser sammen og alt bare blir ødelagt rundt deg.

– Så jeg nekta skikkelig for det og var livredd for at de skulle finne det ut og kom meg unna det ved at jeg sa; Jeg er vel ikke same, hvem som har sagt det, nei ho lyg. Alt det her, jeg tror ikke jeg fortalte det til mamma og dem, om det var for å skåne dem husker jeg ikke, men jeg kom meg unna med det og levde barndomslivets glade dager videre. Og når jeg kom tilbake til Alta etter et år, følte jeg ikke noe skam eller at det trengtes å skjules noe fryktelig at jeg var same siden vi var flere her oppe som var det.

BAR IKKE VIDERE

Skammen og fornektelsen hun følte, var noe Kari ikke bar videre på når hun var kommet hjem til Alta.

– Faren min er i fra Hammerfest og der var vi veldig ofte. Og det husker jeg at der ville man i hvert fall ikke være same fordi de brukte å fjotte med at vi hadde så rar dialekt. Og at vi hørtes så samisk ut og da nekta jeg for det og det var nok mange sånne episoder hvor jeg nektet for at jeg var samisk fordi det var ikke kult. Kanskje jeg også forbandt samene med noe skittent og fulle folk siden det var så mye fordommer mot samene. Det var noen som gikk i kofter å så litt shabby ut og da ble det vel sånn for ungene at det ble stempelet.

RART: Kari stusset over at bestefaren svarte søsteren på norsk når hun snakket samisk til ham. Foto: Privat

USIKKER

Kari tror det var en blanding hvor man ble påvirket av de andre og at hun selv var usikker siden hun ikke følte seg som ordentlig same, siden hun ikke hadde kontakt med det hun kaller for det ekte samiske.

– Vi var jo bare norsk, vi snakket norsk og de få gangene jeg hørte bestefaren min prate samisk, så var det i telefonen. Men jeg husker at jeg brukte å stusse over at søsteren hans pratet samisk til bestefar men han svarte alltid på norsk. Da tenkte jeg hvorfor er det sånn og når jeg ble eldre, så skjønte jeg hvordan fornorskningen hadde påvirket familien.

KULT Å VÆRE SAME

Etter at Kari ble ferdig med videregående og reiste fra Alta til Tonheim, så syntes hun det var litt kult å være same, da følte hun seg litt annerledes og spesiell. Da turte hun å vise sin sanne identitet, selv om det fortsatt var mye fordommer mot samer og finnmarkinger midt på åttitallet.

– Jeg og venninnen min brukte å skrøne og overdrive om samer og fortalte at vi måtte gå mange mil til skolen og sånt, og det slukte dem rått fordi de visste ingenting om samer. Jeg tror at vi fikk tatt livet av en del fordommer mot samer den tiden vi var der.

FREMMER SAMISKE RETTIGHETER

Kari bruker kunst for å fremme samiske rettigheter og synes at det er naturlig at det er blitt sånn. Hun mener at alle bruker forskjellige måter for å formidle budskap på, om man er journalist, kunstner eller musiker.

– Den første plata jeg ga ut har elementer av samisk i seg, men jeg tror ikke at noen tenkte på at det her er en samisk musiker. Men jeg har gått en vei etter det, der jeg har vært mere i samiske miljøer og var med på Den kulturelle skolesekken, i en produksjon med Marit Hætta Øverli. Da reiste vi rundt og fortalte om det samiske og spilte samisk musikk. Da var jeg med på trommer. Etter å ha vært med på dette følte jeg at jeg fikk en fot innenfor det ordentlige samiske miljøet.

LYKKEFØLELSE: Da Kari tok på koften på 17. mai var hun så glad og full av lykke. Foto: Privat

LYKKEFØLELSE

I hele livet har Kari tenkt at hun ikke skal ha bunad. Hvis det er noe hun skal ha, så er det kofte. Men hun tror ikke at hun hadde tort å bære kofte som ungdom, det har modnet til i voksen alder. Tidligere følte hun også at det kanskje ikke var akseptert i det samiske miljøet, at hun ikke var samisk nok til å bære kofte.

– Jeg følte nok at jeg ikke var same nok siden jeg ikke har språket. Fornorskningen var ikke bare hva staten hadde påført mine besteforeldre og familien og meg, men også synet jeg trodde andre samer hadde på meg, at jeg ikke var ordentlig same. Så det har vært en prosess med å ta på meg flere og flere samiske ting som sko, vesker, klær og smykker, fordi jeg syns det er så fint og jeg liker så godt å bruke de og det føles så naturlig for meg i dag.

– Vi brukte begrep som halvsame før i tiden, men det er bare tull. Jeg er same og jeg husker følelsen for to år siden når jeg tok på meg kofta på 17. mai, det var helt nydelig og jeg var helt i ekstase og følte en lykkefølelse. Gikk bort til alle og sa; Se, se, hvor fin jeg er. Bare tanken får meg til å le og smile. Jeg følte meg skikkelig fin og var veldig glad, det var skikkelig deilig og jeg var stolt, mye mere stolt enn å gå med noe annet. Blir rørt bare av å tenke på det. Men moren min kommer nok aldri til å ta på seg kofte, så godt sitter fornorskningen i henne og det er trist. Datteren min har lyst på sommerkofte og det er nok en prosess for datteren og sønnen min også, så jeg minner dem på nå og da om at vi er samer.

FORNORSKNING

Moren til Kari har fortalt om fornorskningen, hvordan hun har følt det på kroppen. Kari forteller at mora er redd for at andre skal tenke dårlig om bestemor og bestefar, siden de valgte samisk bort og lærte barnene sine norsk.

– Hun er redd at noen vil si at de burde kjempet mer for språket, men jeg er enig med moren min, at hennes foreldre gjorde det de trodde var best for ungene sine. For det var det de hadde blitt lært; at det var best å bare lære seg ett språk med tanke på utdanning, for samisk var ikke noe som de ville få bruk for. Hennes foreldre var et produkt av hvordan samfunnet var på den tiden.

– Jeg og søsteren min har undersøkt og gravet litt i det som skjedde på den tiden. Utifra det har jeg skrevet en tekst til det nye albumet om moren min og den er trist fordi det handler om det hun har mistet. Moren min blir trist når hun hører sangen, fordi det er for sent for henne å ta tilbake språket og å ta på seg kofte.

SPRÅK ER VIKTIG

– Det er trasig å tenke på at vi hadde snakket samisk, hadde det ikke vært for fornorskningen. Men jeg har selv vært inne i sånne fornorskede tanker, om at det klages og ropes så høyt om hva vi samer har mistet og erstatning for tapte rettigheter. Men når jeg har gått i gjennom denne prosessen så ser jeg jo at det med språk er så viktig for identitet. Og jeg skulle ønske det var en ordning hvor man fikk permisjon for å studere samisk over noen måneder, for det er ikke lett å lære seg samisk. Språket er tatt fra oss og vi bør ha en ordning for å ta det tilbake.

UT PÅ TURNE: Skal reise til Kristiansand på nyåret på fire ukes turne for Den kulturelle skolesekken med forestillingen FORNORSKA. Foto: Privat

ALBUM OM FORNORSKNING

Det  nye albumet som kommer vil være på norsk og kommer ut i 2021. En god beskrivelse for Heimen-gruppas musikkstil er at de spiller nordnorsk cabaret-rock på engelsk. Dette blir det første albumet på norsk, og hun har lenge hatt tanken om å prøve seg på norsk.

Alt begynte når hun skrev tekster om bestefarens opplevelser fra A til Å, helt siden han som liten samegutt måtte på internat og etter hvert mistet språket sitt. Så ballet det på seg og blir nå et album som har et budskap som hun oppgir «bare må ut» til publikum.

– Jeg husker at jeg skulle opptre i Kautokeino i fjor og der fremførte jeg noe av det som er på albumet, også en joikevokal. Det husker jeg var skummelt og jeg var kjempenervøs. Her skal jeg komme å være den fornorska sjøsamen som tror hun kan joike… men jeg ble kjempegodt mottatt og folk syntes det var kjempetøft selv om jeg var skikkelig sånn “wæææ” før jeg skulle på scenen. Men det føltes godt å være blant sine egne å bli så godt mottatt i selveste Kautokeino. Det er også godt når jeg føler at tekstene treffer og folk kommer bort og sier at vet du hva, sånn har jeg det også, eller det har jeg også opplevd. Da kan det jo hende at tekstene får noen til å komme ut av skapet slik at de tør å vise sin samiske identitet, avslutter hun.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *