Fikk vite at han var same som tenåring

Hallgeir Pedersen (47) fra Øksfjord i Finnmark sier at han hadde mistanke om at han var same og at brikkene falt på plass da han fikk vite at han tilhørte Somby slekta før konfirmasjonen sin.

FINNER ROEN: Hallgeir Pedersen finner kreativiteten ved havet og stillheten. Alle foto: Nils Egil Gaup

Hallgeir Pedersen er oppvokst og har trødd sine barnsben i kystbygda Øksfjord i Finnmark sammen med sin yngre søster Karin, mor og far. Han begynte tidlig å interessere seg for gitar og blir ofte kalt for «Norges bebop-konge på gitar» eller fantomet fra Øksfjord.

Han har gitt ut tre kritikerroste jazz-album og mottok Stubø-prisen i 2007, og var den første mottaker av Randi Hultins minnepris i 2002. Men spør du mannen på gata, så kjenner han nok ikke så godt til navnet Hallgeir Pedersen.

Det svenske Magasinet Orkesterjournalen skrev i 2004:

“Långt uppe i nordnorska Finnmark finns det lilla samhället Øksfjord. Där bor den 30-åriga gitarristen Hallgeir Pedersen. Han tilhör kvalitativt sett världseliten på sitt instrument. Så enkelt är det.”

LATTER OG ALVOR

Det er høst i Finnmark og jeg og Hallgeir spaserer en tur rundt i Øksfjord i høstmørket, praten går om alt og ingenting som det bruker når kjente treffes. Bygda som før var full av ungdom og liv, er rolig og det er tomt de fleste plassene. Praten går om ungdomstid, kortspilling i klasserommet og latter og alvor går hånd i hånd.

Vi snakker også om faren hans som har gått bort og moren som har blitt rammet av demens, men så ser han på meg og sier. Viste du at jeg tilhører Somby slekta?

Det er gått ti år siden spaserturen og i dag møtes vi igjen.

SNAKKET IKKE

Han forteller at det ikke ble snakket om det samiske hjemme. Faren fortalte samiske sagn og historier, men historiene fra da var forankret lokalt på Isnes toften.

– Faren min var tospråklig, samisk og norsk, mens onklene mine pratet i tillegg kvensk. De brukte samisk som et kodespråk når de ikke ville at vi barna skulle forstå hva de pratet om. Faren min pratet også samisk med sine samiske venner, blant annet bestefaren til Ellen Márjá Eira, Nils Eira.

Dagen han fikk vite at de var samer, viste faren ham et gammelt Krag Jørgensen rifle til Hallgeir og sa; Her er geværet til bestefaren din.

– På geværet stod det initialene APS og jeg lurte på hva det stod for? Da svarte faren min med en irritert tone som om jeg skulle ha skjønt det: Nå! Aslak Pedersen Somby så klart! Da ble det klarhet i alt jeg hadde gått og lurt på, men samtidig meldte det seg nye spørsmål, som hvorfor vi heter Pedersen og ikke Somby.

MÅTTE BLI NORSK

Faren Hjalmar fortalte Hallgeir at de måtte bli norsk, da reinflokken ble borte, for å kunne drive med gård og grunn.

– Tippoldefaren min var reindriftssame fra Masi/Pikefossen, og mistet en stor reinflokk utenfor en fjellskrent på Stjernøya i et snøras. Etter å ha mistet hele flokken ble han fattigmann på dagen. Siden de også var innblandet i Kautokeinoopprøret, valgte de å prøve å bosette seg i Stjernsundet og livnære seg på jakt og fiske. Men det var vanskelig. Noe tiår etterpå måtte familien skifte navn fra Somby til Pedersen for å få gård og grunn. De prøvde å skjule sin kultur og identitet på grunn av fornorskningen. De fikk ikke lov å prate samisk på internatskolen.

KRITIKERROSTE ALBUM: Hallgeir Pedersen har gitt ut flere kritikerroste album og vurderer å ta tilbke og bruke slektsnavnet Sombio.

VILLE VITE MER

Hallgeir gikk på musikklinja på Holstbakken videregående skole i Alta, men fortalte aldri noen i klassen om at han var same. Selv om han hadde flere samer i klassen og han selv var interessert i og ønsket vite mer om sin identitet.

– Jeg skjulte ikke det, men det var nytt for meg og fordi jeg ble mobbet på grunnskolen, ville jeg ikke trekke mer oppmerksomhet mot min person, og lot det vente på seg til jeg var klar til å snakke om det. Jeg må si at internatsoppholdet i Alta var bra, fordi det ble en positiv kulturell smeltedigel mellom vidde og kyst ungdom. Noen av de beste kompisene mine i dag er samer som da bodde på internatet og i kultur og væremåte følte jeg at jeg hadde et fellesskap som jeg i dag ikke kan sette ord på.

Hvor viktig og stor del av deg er det samiske?

– Det blir viktigere og viktigere. Det er en stolthet som vokser frem. Siden jeg er musiker, så har jeg truffet mye av slekta min på turneer og de har omfavnet meg. Datteren min er utrolig stolt av å være same og av å gå i kofte. Jeg har også planer om å ta tilbake navnet til stamfaren min, Olof Persson Sombio.

I leting etter sine røtter oppstod musikkforestillingen Sombio, en musikk fortelling der Hallgeir tar publikum med på en reise inn i Somby slekta, derav navnet Sombio, slik navnet ble skrevet i eldre tider.

– Det var viktig for meg å samle en lengsel etter noe som var udefinert for meg som yngre for å forstå fortiden bedre.

Det har vært viktig for Hallgeir å vite om sine samiske røtter og forhistorien til familien.

– Det er viktig. Datteren min er kjempestolt av det og på Somby slektstreffet for noen år siden ble vi godt tatt imot og datteren min ønsker selv å lære samisk på skolen og vil gå med kofte. Heldigvis har tiden forandret seg, mens vi før pratet forsiktig om det å være same, kan hun i dag være stolt og vise at hun er samisk på en positiv måte.  

Din far snakket samisk, hvorfor har ikke du lært deg samisk?

– Det var et kodespråk som faren min brukte med andre, men ikke hjemme, det var bevisst for at vi IKKE skulle lære samisk. Fornorskningen var også sterk i Øksfjord hvor det var dem og oss, altså de som var norsk og vi som er samer. Selv om de ikke pratet samisk med oss barna så snappet vi opp ord og forstod mer en de voksne viste.

FØRSTE GITAR: Hallgeir med sin første el-gitar som han fikk av sin mor til jul når han var ni år gammel. Han brukte den under digitalkonserten til VALY Sessions.

VANSKELIG

At det finnes mange samer langs Finnmarkskysten ser man ved at det er flere og flere som står frem som samer. Hallgeir tror det har vært vanskelig å fortelle at man er same i de mindre fiskelandsbygdene rundt omkring i Finnmark.

– Ja, det er jo grunnen til at de skiftet etternavn og ble mobbet ut fordi de var samer fra lokalsamfunnet. Faren min fortalte dette, at han brukte å hente torv med en lettbåt, og da stod guttene på berget og ropte: Nå Somby når tid skal du halshogges? Da ble faren min så sint at han rodde i land og ga alle juling. Episoden forteller mye om skammen de har gått igjennom. Faren min brukte å få tårer i øynene når han hørte joik på tv.

Hva er planene fremover, kommer vi til å se deg produsere mere samisk inspirert musikk?

– Definitivt, jeg har laget musikk som har et sus, savn, skam og stolthet jeg har følt. Mye av musikken er realisert i Sombio prosjektet. Og jeg har store tanker om å få dette innspilt og utgitt som en fremtidsvisjon. Jeg synes det er en viktig historie å fortelle. Det er helt greit å bli kalt den samiske Jazz gitaristen, det er bare smigrende. All musikken er et produkt fra hvor jeg stammer fra. I Sombio prosjektet setter jeg spesielt søkelyset på hvor jeg kommer fra.

Kommer vi til å se deg med kofte Hallgeir, både privat og på en scene?

TANKEPROSESS

For ca. 20 år siden, når det ble kjent i kretsene hans at Hallgeir var av Somby slekta, har hans samiske venner og kollegaer ønsket å se han i kofte. Han hører ofte diskusjoner av hvordan kofte han skal ha.

– Det er en tankeprosess jeg holder på med, og jeg må finne ut hvordan kofte jeg skal ha, blandet med gammelt og nytt som de mener jeg skal ha. Det er et stort steg for meg å skulle ta på meg kofte, det er ikke lett og emosjonelt å skulle ta på meg kofte når min nærmeste familie har vært kofteløs i så lang tid. Men det er rørende å se min egen datter i kofte og hvor fin hun er i den, sier Hallgeir til slutt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *